Speidere fra Nord-Troms og Finnmark: En Sommer Full av Eventyr på Roverway

Av Karen S. Paulsen

I sommer fikk jeg den fantastiske muligheten til å delta på Roverway, et internasjonalt speiderarrangement som samler rovere fra hele Europa. Arrangementet fant sted i Stavanger, nærmere bestemt på Hundvåg, hvor roverne samlet seg fra 27. juli til 1. august etter fire dager på haik rundt om i Sør-Norge.

Som en del av Marketing and Communication-teamet jobbet jeg sammen med Markus Fagerholt, kretsleder i Nord-Troms og Finnmark krets. Vi var en del av tekstteamet som dokumenterte opplevelser både fra «path» og leirlivet, og gjennom Markus fikk jeg møte flere speidere fra hans krets, som hadde spennende historier å dele.

Fra Jotunheimen til Stavanger

Gjennom samtaler med speidere fra Laban Roverlag – Medkila-Harstad, 6. Narvik – Vargan roverlag, Østre Toten/Kolbu, Grue, Faktotum Roverlag-Tromsøya, fikk vi høre om deres tur på path-delen av Roverway, og deres opplevelser.

Hvor var dere på path?
«Vi var på path i Jotunheimen, ved Besseggen.»

Hva var det beste med turen i Jotunheimen?
«Det beste var å komme frem!» sier en av speiderne med et smil, mens andre legger til at badingen og den fantastiske utsikten var høydepunkter.

Møtte dere på noen utfordringer underveis?
«Ja, vi hadde lite mat…»

Hvordan løste dere det?
«Vi ble rett og slett sultne!» svarer de lattermildt.

Hvordan var været?
«Været var bra, men det var glatt noen steder. Så det var litt utfordrende, men det gikk fint!»

Hva var det absolutte høydepunktet?
«Toppen!» – …bokstavelig talt.

Speidere fra Vansjø: Samhold, eventyr og en flytende øy

Vi intervjuet også speidere som var på path i **Moss, Vansjø**, hvor de var en del av et internasjonalt speiderfellesskap. Deres tur var preget av morsomme øyeblikk og gode vennskap.

Hva var best med å være på path ved Vansjø?
Det beste var å bade, og de vi badet med.
Ja, badingen var veldig gøy. Men samholdet var veldig bra! Vi har tatt mange inn i kulturmøter. Vi var en god blanding av forskjellige land med på pathen. Vi var et godt mindretall av nordmenn, uten om staben og troppen som var på leir.

Hvor mange var dere på path?
Vi var nesten 100, det er to tropper sånn som det er her på Roverway. Det var mange vi ble godt kjent med, men også mange vi ikke ble så godt kjent med. Sånn er det bare når man er så så lenge på leir, da må man bare gjøre det beste man kan ut av det.

Hva var det beste som skjedde på Path?
– Jeg ble bitt i fingeren av en fisk!
– Bli så godt kjent med de jeg ble kjent med.
Det å samle veldig mange ute på en liten flytebrygge, så den nesten veltet, var ganske gøy.
Vi skulle også prøve at absolutt alle på pathen skulle lage en stor flåte med kanoer, det var det ingen som bad oss om å gjøre, vi bare samlet oss. Det gikk fra en katamaran til en liten øy.

Når dere var på path ble dere delt inn i internasjonale patruljer, eller var dere i en norsk patrulje?
Vi kjørte lanspatruljer, men sånn som leirbålene var jo noe man tok i lag hver kveld. Det var mye dansing og musikk på fritiden. Og det at det var mye musikk var en måte å samle folk. Og det var ikke oss som spilte mye høy musikk, det var svenskene! Heldigvis..

Når dere satte dere i bussen mot Stavanger, hva var det dere så mest frem til?
Møte de landene som ikke var med på path. Og møte nye folk, og gamle kjente ser på Markus, og egentlig Ole også. Men også det å ha litt mer tradisjonell leir.

Merker og minner: En samtale med Amadeus Rasmussen-Moe fra Medkila-Harstad

Mens vi besøkte leirplassen til speiderne, møtte vi på flere utenlandske speidere fra **Path TR03**, som hadde vært på Røros med Markus som pathleder. De ønsket å bytte merker med gjengen fra nord. Amadeus Rasmussen-Moe, en ivrig merkebytter fra Medkila-Harstad, fortalte oss om hva han ser etter når han bytter merker.

Hva ser du etter når du bytter merker?
«Jeg går etter det som heter ‘Rule of cool’ – om det ser stilig ut, har kult design, eller fine farger jeg liker. Da har jeg lyst på det! Noen bytter også etter sjeldne merker fra land du nesten aldri ser, fordi de er vanskelig å få tak i. Men jeg liker mest mønster og farger.»

Har merkene noen spesielle regler eller verdi?
«Ja, vanligvis bytter vi skjerf mot skjerf, og noen skjerf er vanskeligere å finne enn andre, så de er mer ettersøkt. Det er også vanlig å bytte skjerfknuter mot skjerfknuter, merker mot merker, eller pins mot skjerfknuter eller merker.»

Tips til fremtidige rovere

Speiderne hadde også noen gode råd til de som snart skal bli rovere:

«Det er da det virkelig blir gøy! Som rover får du muligheten til å utforske speidingen på et nasjonalt og internasjonalt nivå, og du knytter bånd med speidere fra hele verden.»
«Jeg begynte som speider da jeg var åtte år for å reise verden rundt, og nå, som rover, får jeg endelig oppleve det,» forteller en speider stolt.

Roverway har vært en uforglemmelig opplevelse for alle deltakerne, inkludert meg selv. Fra Jotunheimens majestetiske topper til den internasjonale speiderleiren på Lundsneset, har speidere fra hele verden deltatt i utallige eventyr, kulturutvekslinger og uforglemmelige øyeblikk. Speidingen handler om vennskap, samhold og å utfordre seg selv – noe speiderne fra Nord-Norge virkelig har opplevd denne sommeren.